Team Øya kaster sykkelen!

I et svakt øyeblikk i slutten av april kom undertegnede i skade for å melde seg på Oslo Maraton. 42,195km til fots...på asfalt. Sjeldent en god idè for en 90kg gamp som aldri har løpt lengre enn 10km, OG som egentlig hater jogging..

På søndag kl. 10.30 sto jeg der da altså, med 4 flap jacks i jakkelomma, en flaske med boost i hånda og sentrale kroppsdeler innsmurt i vaselin. Med minimalt med trening var håpet om at jeg hadde hvilt meg i form stort. Planen var å holde seg på 78% av maxspuls for å ikke gå på smellen, men pulsklokka gjorde seg selvsagt vanskelig når det gjaldt, og jeg måtte løpe "uten puls". Jeg tok det derfor ekstremt med ro de første 10km for å kjenne på formen. Den var selvsagt upåklagelig, og jeg begynte å gi på litt mer utover mot Skøyen. Med fare for å høres småcocky ut vil jeg si at første halvmaraton gikk lett, men få km etterpå begynte høyre hofte å slå seg vrang, og etter ca 28km smalt det skikkelig. Noe som førte til at jeg måtte gå de neste 2km. Uheldigvis var det nettopp disse 2km som gikk gjennom sentrum, og det var nok av folk som stod og ristet på hodet av han som fremdeles hadde 15km igjen.. Jeg fikk derimot ny giv rundt 30km merket, og det var heldigvis der min heia-gjeng tok dette bildet. ;-) Siste 10km gikk kun på viljestyrke, men den er ikke vanskelig å hente frem når jeg vet at dere andre vil få en tid å slå.
Og tiden den er: 4t og 54min.

Lykke til med treningen!

Her kan dere forøvrig se løpsgrafen min.