Swim: 3.0km
Bike: 155km
Run: 42.195km
Swim: check. Bike: check. Run: IKKE CHECK! Det var tankene som stod i hodet i dagene før. Har jo trent mye, men ikke SÅÅÅ mye langdistanse løping. Noen runder på Bislett har det jo blitt, men ut fra ting jeg har lest og hørt er det ikke for bra med mye løpetrening heller; det er dritt å pådra seg belastningsskader av trening.
Sykkelbag ble lånt av en kollega, og transporten gikk helt fint. Det var greit å betale for en ekstra bagasje, så fraktet KLM sykkelen for 44 Euros. Noen erfaringer ble gjort angående pakking, så det var en bremsewire som fikk litt bøy på seg. Frakt av sykkel til Miyakojima gikk også helt greit.
Et par turer ble det for å teste at utstyret funka. Våtdrakten ble testet for første gang 2 dager før, og den satt som et skudd. Å svømme med Orca 3.8 er som å ha påhengsmotor på kroppen; den glir så utrolig flott i vannet, og kroppen ligger helt perfekt uten å bruke beina.
Startskuddet gikk 07:00, og 1500 startende skapte et salig kaos. Jeg hadde imidlertid seedet meg inn i "fast swimmers", så det gikk ganske greit. En del slag og spark, men bare en gang ble jeg slått på brillene. En idiot tok også tak i ankelen min og dro seg forover. Man har ikke begrep om tid eller hvor langt man svømmer, så da jeg var oppe og 00:48:xx stod på klokka ble jeg helt paff. Dagen startet max nice.
En erfaring angående kompresjonsstrømper: Vel og bra, men det tar dritlang tid å ta på. Derfor, til neste lange konkurranse satses det på korte strømper og en kompresjonspølse på leggen. 9 minutter i T1 er i lengste laget, men det er bedre å bruke litt ekstra tid enn å irritere seg i 8 timer over sand i sokkene.
Superdigg å komme på sykkelen etter svømminga, så her var det bare å kose seg. Jeg kjørte veldig konservativt og satset på å ikke bli stiv og sliten på syklinga, hele tiden med det kommende maraton i minnet.
Fantastisk natur på 1,5 runde rundt øya med utsikt over blått hav. 1 runde er ca 100 km, så det er fin størrelse. Etter en runde får man sin "special drink" som er levert inn på forhånd. Min bestod av 1stk Maxim energy bar og 2 stk Maxim gel. En person sto klar med min pose da jeg dro forbi; trengte bare å bremse litt. Nice. Utdeling av drikke foregikk slik: 100m før stasjon var det nett på størrelse med et ishockeymål som vi kastet tomme flasker i. Ved matstasjonen vanket det fulle flasker med enten vann, Aquarius eller cola. Bananer var det også. Jeg var redd for at det skulle komme sushi eller rare nudler på matstasjoner, men det skjedde ikke.
Siste 20km av sykling: "Vil ikke løpe, vil ikke løpe". Skiftet til løpesko med samme tanken. Starten av
løpingen føltes rar, men etter 1km gikk det greit. Etter 10km var tanken "dette fullføres LETT", og fokus gikk over til mållinjen og de siste 300m på stadion. Saltinntaket hadde vært bra, så beina holdt flott tempo. Jeg tok en salttablett hver time fra før start, og tisset EN gang under hele racet. Det reddet maratonformen, helt klart. Tok igjen mange suckerz som hadde syklet for hardt. Hver 2.5km var matstasjon og cola, vann og banan var nice. Rundet 21km på 1:53.
Etter 34 km kom de første krampetendensene. Måtte gå i kanskje 3-400m, så forsiktig jogging. Prøvde en sånn anti-krampe-spray på matstasjon, og den fungerte ypperlig. Så prosedyre til mål var å karre seg til neste sprayboks. Siste slake bakken før mål ble brukt til å riste løs krampe i bein; jeg skal LØPE på stadion, ikke gå.
Det er ganske stor forskjell på en sånn konkurranse fra f.eks Trh-Oslo mtp at man er alene hele tiden. Det ble en faktor jeg ikke hadde tenkt mye på på forhånd. Man har ingen å prate med på syklingen (det er ikke lov). Derfor gikk sykkeltimene litt seint, og det ble mye tid til å grue seg til løpingen.
Harde facts:
3000m swim: 48min 42sek
155km bike: 5t 15 min
42.195km run: 3t 57min
For ordens skyld:
Kart over Miyakojima:
http://maps.google.no/?ie=UTF8&ll=24.810733,125.328598&spn=0.272679,0.361176&z=12
Resultater, sortert på finish:
http://www.mspo.jp/systemway/11miyako/index.php?timer=0&cross=0&bumon=0&kubun=0&sort_key=run&sort=0&page=
Siste tri for 2011 for Team Øya ble en skikkelig schläger; null punktering, ingen drukning og formidabel sykling av triatlet Kvinnesland. 16. beste sykkeltid er meget bra!
