Oslo Triatlon 2011 Race report

Siste tri for 2011 for Team Øya ble en skikkelig schläger; null punktering, ingen drukning og formidabel sykling av triatlet Kvinnesland. 16. beste sykkeltid er meget bra!

Vi hadde totalt 4 tilskuere; våre flotte kvinner samt et vennepar av Achi. Det gjorde sitt til at vi fikk presset tidene under to og en halv time begge to.

Svømmingen startet i vannet, og vi hadde begge god startposisjon. Starten var random-seedet, så vi måtte jobbe oss gjennom feltet som startet før oss også (les: brystsvømmerne)

Godt innenfor 30-minuttersgrensen kom begge, og skiftingen gikk på 1:45 for Espen og 2:06 for Erlend. Syklingen (inn og ut 2 ganger i Maridalen) var som ventet perfekt for Erlend, og han gliste godt da han kom opp på og passerte Espen etter runding runde 2.

Erlend fikk optimal forberedelse inn til T2 (husket å ta av sko, klar til å løpe med sykkel), og brukte 9 sekunder mindre enn Espen, som fomla med både hjelm og sko. Lisser kjøpes inn til neste gang, det er helt sikkert. Undertegnede må gå inn i seg selv og forbedre rutinene.

Løpingen var lettkupert, og meget publikumsvennlig. Våre tilskuere heiet oss frem og fikk både fotos og film. Blir det Norges-cup-klasse til neste år, tro...???

Den nakne, utilslørte sannhet finnes her: http://topptid.no/2011/result.php?raceid=45

Strongman Miyakojima 2011 race report

Swim: 3.0km

Bike: 155km

Run: 42.195km

Swim: check. Bike: check. Run: IKKE CHECK! Det var tankene som stod i hodet i dagene før. Har jo trent mye, men ikke SÅÅÅ mye langdistanse løping. Noen runder på Bislett har det jo blitt, men ut fra ting jeg har lest og hørt er det ikke for bra med mye løpetrening heller; det er dritt å pådra seg belastningsskader av trening.

Sykkelbag ble lånt av en kollega, og transporten gikk helt fint. Det var greit å betale for en ekstra bagasje, så fraktet KLM sykkelen for 44 Euros. Noen erfaringer ble gjort angående pakking, så det var en bremsewire som fikk litt bøy på seg. Frakt av sykkel til Miyakojima gikk også helt greit.

Et par turer ble det for å teste at utstyret funka. Våtdrakten ble testet for første gang 2 dager før, og den satt som et skudd. Å svømme med Orca 3.8 er som å ha påhengsmotor på kroppen; den glir så utrolig flott i vannet, og kroppen ligger helt perfekt uten å bruke beina.

Startskuddet gikk 07:00, og 1500 startende skapte et salig kaos. Jeg hadde imidlertid seedet meg inn i "fast swimmers", så det gikk ganske greit. En del slag og spark, men bare en gang ble jeg slått på brillene. En idiot tok også tak i ankelen min og dro seg forover. Man har ikke begrep om tid eller hvor langt man svømmer, så da jeg var oppe og 00:48:xx stod på klokka ble jeg helt paff. Dagen startet max nice.

En erfaring angående kompresjonsstrømper: Vel og bra, men det tar dritlang tid å ta på. Derfor, til neste lange konkurranse satses det på korte strømper og en kompresjonspølse på leggen. 9 minutter i T1 er i lengste laget, men det er bedre å bruke litt ekstra tid enn å irritere seg i 8 timer over sand i sokkene.

Superdigg å komme på sykkelen etter svømminga, så her var det bare å kose seg. Jeg kjørte veldig konservativt og satset på å ikke bli stiv og sliten på syklinga, hele tiden med det kommende maraton i minnet.

Fantastisk natur på 1,5 runde rundt øya med utsikt over blått hav. 1 runde er ca 100 km, så det er fin størrelse. Etter en runde får man sin "special drink" som er levert inn på forhånd. Min bestod av 1stk Maxim energy bar og 2 stk Maxim gel. En person sto klar med min pose da jeg dro forbi; trengte bare å bremse litt. Nice. Utdeling av drikke foregikk slik: 100m før stasjon var det nett på størrelse med et ishockeymål som vi kastet tomme flasker i. Ved matstasjonen vanket det fulle flasker med enten vann, Aquarius eller cola. Bananer var det også. Jeg var redd for at det skulle komme sushi eller rare nudler på matstasjoner, men det skjedde ikke.

Siste 20km av sykling: "Vil ikke løpe, vil ikke løpe". Skiftet til løpesko med samme tanken. Starten av

løpingen føltes rar, men etter 1km gikk det greit. Etter 10km var tanken "dette fullføres LETT", og fokus gikk over til mållinjen og de siste 300m på stadion. Saltinntaket hadde vært bra, så beina holdt flott tempo. Jeg tok en salttablett hver time fra før start, og tisset EN gang under hele racet. Det reddet maratonformen, helt klart. Tok igjen mange suckerz som hadde syklet for hardt. Hver 2.5km var matstasjon og cola, vann og banan var nice. Rundet 21km på 1:53.

Etter 34 km kom de første krampetendensene. Måtte gå i kanskje 3-400m, så forsiktig jogging. Prøvde en sånn anti-krampe-spray på matstasjon, og den fungerte ypperlig. Så prosedyre til mål var å karre seg til neste sprayboks. Siste slake bakken før mål ble brukt til å riste løs krampe i bein; jeg skal LØPE på stadion, ikke gå.

Det er ganske stor forskjell på en sånn konkurranse fra f.eks Trh-Oslo mtp at man er alene hele tiden. Det ble en faktor jeg ikke hadde tenkt mye på på forhånd. Man har ingen å prate med på syklingen (det er ikke lov). Derfor gikk sykkeltimene litt seint, og det ble mye tid til å grue seg til løpingen.

Harde facts:

3000m swim: 48min 42sek

155km bike: 5t 15 min

42.195km run: 3t 57min

For ordens skyld:

Kart over Miyakojima:

http://maps.google.no/?ie=UTF8&ll=24.810733,125.328598&spn=0.272679,0.361176&z=12

Resultater, sortert på finish:

http://www.mspo.jp/systemway/11miyako/index.php?timer=0&cross=0&bumon=0&kubun=0&sort_key=run&sort=0&page=

OBIK 2

OBIK'n er definitivt i gang.
Noen nærmer seg pallen, noen sliter i bakkene, noen har ikke blod, noen går bare fortere. Vi kjenner vel alle #NUM!, her må det skjerpings til!


Resultater

Nøklevann Rundt 2010

Det ble løpt Nøklevann Rundt på lørdag. Det ble høy fart fra start. Det ble presset umenneskelig høy puls over lang tid av 86-kgs tung mann. Det ble gitt fordel for lett legg. Det ble løpt rekordfort av Team Øya Tilhenger Chick. Det ble spurtoppgjør. Det ble lagt grunnlag for legg-lugg i flere dager. Det ble tatt bilde av starfeltet uten at noen medlemmer klarte å snike seg med (selv om de prøvde febrilsk og ikke skjønner hvordan fotografen kan ha bommet(!)).

Det ble konstantert at dette var gøy og skal gjøres igjen. Det ble tatt et bilde som sier det meste.

Og ikke minst; det ble satt en tid.

Nesodden Triatlon

Det måtte skje. Det har ligget i kortene en stund. Team Øya måtte prøve seg på triatlon.

Søndag var det duket for Nesodden Triatlon og vi pakket baggen med drakt, sykkel og sko. 1,5 km svømming, 40 km sykling og 10 km løping. Klassisk olympisk distanse.

Team Øya Chicks kom seg såvidt av fergen fra Aker Brygge og rakk starten. De holdt et vanvittig trøkk på tribunen. Vi takker for støtten.



















Etter mange år som aktiv svømmer tok Erlend naturlig nok kommadoen fra start, men vær klar over det. Espen fulgte hak i hel. Ole J svelget sjø-sprut lengre bak og måtte se seg slått av en blind kar.

Svømmingen bestod av 3 runder a 500 meter. Espen her med høy mojo ved passering første runde. Se hvordan han med hevet kasse løper lett over sanden. Se blikket, se steget. Klasse.
























OJ med ikke fullt så høy mojo ved andre runding. Drakten gir et lett bole-preg, men fungerte utmerket i røff sjø.



















Erlend overrasket med en voldsom fart opp av vannet. Se her hvordan fokus rettes mot fremdrift og bevegelse. Herlig.
























Ved andre runding hadde noen innsett at dette kom til å ta sin tid. Serverer derfor årets god-fjump-bilde til fotografen. Gratulerer.





























Espen og Erlend gjennomførte T1 utmerket.

I mål var vi ikke langt etter vinnern, men fikk streng beskjed av supportere at det var mye å ta tak i. Neste år skal vi prege Nesodden triatlon!

Resultater finnes her

Nye titler:
Triatlét Medbø
Triatlét Kvinnesland
Triatlét Eriksen

Under banketten senere på kvelden ble selvfølgelig EM 2011 trukket frem som et naturlig steg videre. Lykke til!

Har du ikke funnet håndbrekket?

Det har jeg..


Legg merke til girarm-posisjon, kabelføring, eike-pasta, samt girørets kassett-grafsing.

Brekkasje

Det har vært lite skryting av resultater fra Lambertseter i det siste, og mer blir det kanskje heller ikke. Den harde veien gjennom Oslo og ut på landet (Asker) tar på, sykkel som eier.

Motobecane Immortal Force har fått kritikk av meg lenge for at ramma er svak og myk.

I dag fikk jeg en knallgod grunn til å kikke på ny racer da jeg smalt i veggen på jobben. Siste sving inn til sykkelparkeringen ble forsert noe fort og det var grus i veien. Jeg trodde jeg skulle velte, men i siste sekund fikk fordekket grep. Det bar inn i murveggen med forhjulet først i ganske lav hastighet. Definisjonen "ånei-sekundet" fikk for meg en ny dimensjon i dag, tenkte at NÅ går forhjulet og/eller gaffel, som Chrizj gjorde i fjor.

Som forventet kom den deilige lyden av karbon som sprekker, og "ånei-følelsen" ble bekreftet. Men istedet for gaffel og hjul var det ramma som knakk. På to steder knakk den tvers av og bekreftet min kritikk av ramme og litt for bra utstyr til litt for lav pris fra BikesDirect. Nå vet jeg at jeg har syklet rundt på en kjeks i snart 3 år, og har fått en god grunn til å surfe rundt på www.bianchi.com.