Har du ikke funnet håndbrekket?

Det har jeg..


Legg merke til girarm-posisjon, kabelføring, eike-pasta, samt girørets kassett-grafsing.

Brekkasje

Det har vært lite skryting av resultater fra Lambertseter i det siste, og mer blir det kanskje heller ikke. Den harde veien gjennom Oslo og ut på landet (Asker) tar på, sykkel som eier.

Motobecane Immortal Force har fått kritikk av meg lenge for at ramma er svak og myk.

I dag fikk jeg en knallgod grunn til å kikke på ny racer da jeg smalt i veggen på jobben. Siste sving inn til sykkelparkeringen ble forsert noe fort og det var grus i veien. Jeg trodde jeg skulle velte, men i siste sekund fikk fordekket grep. Det bar inn i murveggen med forhjulet først i ganske lav hastighet. Definisjonen "ånei-sekundet" fikk for meg en ny dimensjon i dag, tenkte at NÅ går forhjulet og/eller gaffel, som Chrizj gjorde i fjor.

Som forventet kom den deilige lyden av karbon som sprekker, og "ånei-følelsen" ble bekreftet. Men istedet for gaffel og hjul var det ramma som knakk. På to steder knakk den tvers av og bekreftet min kritikk av ramme og litt for bra utstyr til litt for lav pris fra BikesDirect. Nå vet jeg at jeg har syklet rundt på en kjeks i snart 3 år, og har fått en god grunn til å surfe rundt på www.bianchi.com.

Sykkelsesongen i gang i Vest

Tradisjonen tro var Mairittet årets første "tur" på sykkelen for Team Øya avdeling Vest. Nytt av året var derimot at både Erlend og Chris hentet sykkelen fra verkstedet dagen før, og satset på at alt var i orden med utstyret. Og det var ikke utstyret det sto på heller, men en HELVETS motvind. Yr kunne faktisk melde 13.5 m/s på det meste.

Det hele begynte ganske greit. Chris hadde klart å åle seg noen ekstra meter lengre frem i feltet før starten gikk, og fikk dermed noen hundre meter å gå på før Erlend fikk satt begge klitsa i pedalene. Heldigvis starter løypa med ca 1 km nedoverbakke med innslag av trafikkøyer og fartsdumper. Man kan altså fort plukke en del sekunder dersom man er litt fryktløs. Etter ca 2km hadde Erlend klart å hente seg inn til Chris sitt felt, men blir liggende som et slips bakerst med 95% på klokka. Chris navigerte seg fint i feltet. Han sørget for å være langt fremme før krappe svinger og bratte/lange bakker. Men som de fleste vet, koster det også å ligge langt fremme, da man fort blir inkludert i rulla og må ta i et tak. Chris kunne fortelle etter rittet at han fikk tatt to føringer før han rant gjennom feltet som om noen hadde trukket i snora (usikkert om det var dassnora eller falskjermsnora det var snakk om).

Resten av rittet ble en kamp med vinden. Chris ble liggende mye alene å kjempe mot naturkreftene, mens Erlend ble liggende på halen av feltet resten av rittet, mens han prøvde å utnytte seg av det som var av vifter. Det var faktisk opptil flere som blåste av sykkelen ble det sagt i etterkant, og de fleste fikk seg en munnfull med sand da vi passerte Sola-stranda.

Det ble altså en tøff start på sesonge. Tiden ble ca. 15-20 min sakterer enn ifjor. Men relativ plassering på resultatlista ble omtrent lik som som i fjor, så da vår vi si oss fornøyde.

Se complete stats ved å klikke view details nederst til høyre her: