Team Acona CMG (som tydeligvis har blitt en assosiert medlemsgruppe av Team Øya), representert ved Chrib og Andreas, viste sine blide åsyn rett øst for Bryne sentrum på formiddagen lørdag 16. mai. Anledningen var
, som dette året benyttes til oppkjøring foran forsommererens store treningsmål, nemlig
.
Garborgriket rundt er et MTB-ritt over nesten seks mil, med start og mål rett øst for Bryne sentrum. Løypetraseeen går en runde rundt i heiene øst for Bryne og toucher Ålgård som østligste punkt. Du må regne med å kaste bort potensiell energi tilsvarende 765 høydemetre på turen. Rittet arrangeres av Bryne Cyckleklubb og fungerer som seedingsritt både til Birken og Nordsjørittet.
Basert på fjorårets resultater i Norsjørittet var Team Acona CMG seedet i gruppe 3. Etter en halvtimes oppvarming stilte vi oss i kø 20 minutter før start, bare for å bevitne at bleikfeite førtiåringer med karbonrammer hadde et skikkelig buskerudtriks i sykkeltightsene sine, i nærheten av sine respektive anus: Da vår pulje skulle rykke framover til start hadde halve puljen stillt seg opp på begge sider av veien, og kjørte nå full glidelåsinnfletting foran oss. Relativt frustrerende å bevitne, når vi var det berømmelige k*#@håret fra å bli seedet i gruppe 2, og derfor visste at vi ville sykle raskere enn 80% av puljen.
Nu vel. Starten gikk. Strategien til undertegnede var å kjøre hardt på for å være blant de første som nådde hengebroen etter ca 10 km. En klassisk korkfelle der man risikerer å vente i minutter. Dette gikk etter planen, men kostet en del. Puls i 180 på flate partier er litt i overkant for denna karen. En annen bieffekt var at Chrib ble hektet av. Hvilket teamarbeid, dere! (Her må det inn en saksopplysning om at risikoprofilen innad i Team Acona CMG nok ikke er helt homogen. Mens undertegnede betegner seg selv som en aggressiv og sjansetagende syklist, kan Chribs nyttefunksjonen sies å være mer konkav. Ett års mer erfaring i risikostyring i åljå spiller nok inn, for ikke å snakke om mangelen på skivebremser.)
Så ventet stigningen opp mot løypas høyeste punkt. Andreas hadde gitt på enda litt til for å innhente et felt som så ut til å ligge i god hastighet, og dro greit nytte av dette et stykke. Forsøket på å få med seg folk i rulle var derimot relativt nytteløst, så tre-fire av oss vekslet på ligge i front, og vi lykktes i å ta igjen to felt før vi nådde Ålgård.
Etter passering Ålgård går løypetraseen langs den nå nedlagte Ålgårdbanen. I tre, fire kilometer sykler man i et 20-30 cm bredt og 10-20 cm dypt tråkk tett inntil svillene. På rekke og rad, uten muligheter for å kjøre forbi. I forkant av denne delen av løypa begår Andreas en klassisk førstereisfeil i det han slipper seg tilbake for å nyte en bedre lefse. Dermed havner han blant de siste i et felt bestående av ca tredve syklister, og mister feltet i det traseen går over i løs grusvei i bratt, bratt stigning.
Grunnet mangelen på medsyklister som ønsker å holde samme hastighet må de siste 20 km gjøres solo, noe som mildt sagt er suboptimalt. Tiden i mål blir 2 timer og 09 minutter. Skuffelsen er til stede, da dette bare er to minutter bedre enn "gjennomkjøringen" fire dager tidligere. En god del vind må ta en del av skylda, likeså mangelen av en sprek landveissyklist på hybriddekk til å ligge foran... Chrib når målstreken rundt 10 minutter senere.
Siden navnet "Boasson Hagen" er nevnt i formålsparagrafen til denne bloggen må det opplyses om at Boasson Hagen d.e. i år måtte se seg slått av ei jente, og kom i mål på som ca nr 40. Løyperekorden hans på 1 t 43 min var det derimot ingen som kunne true. Respekt.
En liten epilog til slutt. Arbeisuken får en god start da resultatlistene beskues mandag morgen. Nr 220 av 1200+ deltagere er undertegnede happy med.
