Vintersykling tærer

Det er ikke bare bare å presse lår til og fra jobb om vintern. Ikke bare tærer det på kroppen, det tærer også på sykkelen. Under er det en serie med bilder fra demperen på min gamle vintersykkel.

Team Øya kaster sykkelen!

I et svakt øyeblikk i slutten av april kom undertegnede i skade for å melde seg på Oslo Maraton. 42,195km til fots...på asfalt. Sjeldent en god idè for en 90kg gamp som aldri har løpt lengre enn 10km, OG som egentlig hater jogging..

På søndag kl. 10.30 sto jeg der da altså, med 4 flap jacks i jakkelomma, en flaske med boost i hånda og sentrale kroppsdeler innsmurt i vaselin. Med minimalt med trening var håpet om at jeg hadde hvilt meg i form stort. Planen var å holde seg på 78% av maxspuls for å ikke gå på smellen, men pulsklokka gjorde seg selvsagt vanskelig når det gjaldt, og jeg måtte løpe "uten puls". Jeg tok det derfor ekstremt med ro de første 10km for å kjenne på formen. Den var selvsagt upåklagelig, og jeg begynte å gi på litt mer utover mot Skøyen. Med fare for å høres småcocky ut vil jeg si at første halvmaraton gikk lett, men få km etterpå begynte høyre hofte å slå seg vrang, og etter ca 28km smalt det skikkelig. Noe som førte til at jeg måtte gå de neste 2km. Uheldigvis var det nettopp disse 2km som gikk gjennom sentrum, og det var nok av folk som stod og ristet på hodet av han som fremdeles hadde 15km igjen.. Jeg fikk derimot ny giv rundt 30km merket, og det var heldigvis der min heia-gjeng tok dette bildet. ;-) Siste 10km gikk kun på viljestyrke, men den er ikke vanskelig å hente frem når jeg vet at dere andre vil få en tid å slå.
Og tiden den er: 4t og 54min.

Lykke til med treningen!

Her kan dere forøvrig se løpsgrafen min.

TRYN

Dato: 15.09.2009

Ulykkestidspunkt: 05:45

Ulykkesgrunn: Ny fartsdump som ble laget på natten. Jeg hadde ingen aning om at den var der og traff den uten å se den i "mørket". (Fartsdumpen var jo selvfølgelig plassert midt mellom to lyktestolper). Styret slo i mot meg og jeg glapp taket.

Erfaring: Nja.. Egentlig ingen. Bare sørg for å ha mye bandasje på jobb.

Skadene er som følger:

1. Ett stk vond høyre skulder (har tatt røngten og ingen brudd, takk gud for det).

2. Stort væskende sår på albue.

3. Stort væskende skrubbsår/asfalteksem på høyre skinke.

4. Generelle skrubbsår på kne.

5. Generelle skrubbsår på ankel.

Sykkelskader:

1. Høyre skifter på syret er litt skeiv.

Kommentar 1:

Det er SYYYYKT vondt å dusje.

Kommentar 2. (til det våkene øyet): 

På bildet ser det ut som om det er venstre side som har fått kjørt seg, men bildet er tatt i et speil. Tro meg når jeg sier det er høyre side som er sår og vond.

Birken 2009

"Det holder med å komme en time før start, gjør det ikke? Joooda, det holder i massevis. Det tar ikke mer enn to og en halv time å kjøre?? Neeeeiiida!"... Statoil på Dal hadde laget omkjøringsveien fra helvete, så med ca 4-5 minutters margin rakk Ollis og jeg start. Ikke så nazitempo fra start som på Grenserittet, og vi kjempet oss fra bakert til forrerst i feltet. Det er nettotid, er det ikke? Da har man en edge på de foran fra utgangspunktet!
Gir/kjedet/generell fremdriftsmekanisme slurvet etter bare 30 minutter for min del, og jeg fikk mørke tanker om tilkalling av funksjonær for transport til mål. Det skulle årne seg etterhvert, men jeg var ikke eneste som slet med færre og færre gir. Skramstad ble nådd i flott 3:15-tempo, og mojo var høy. Spruten sto. Bringbusetra lovet også en god sluttid, denne gangen ca. 3:17. De neste passeringene jekket oss ned et par hakk, med endelige ambisjoner om bare å komme til helvete i mål. Dusj og kaffe.
Jevnt regn, jevn sølesprut og motvind sørget for at følelsen av sommer var langt borte. Ved sjusjøen sto Ina med varm, ferdigristet cola, og dagen ble raskt bedre. Ingen visste at hun skulle være der, så det var veldig gøy! Ned fra Sjusjøen er noe av det kaldeste jeg har vært med på. Vi stoppet og tok på jakke, noe jeg aldri trodde jeg skulle ta meg tid til (ja, jeg spurte faktisk Ollis "Skal vi stoppe å ta på jakke?"). Det var det smarteste vi gjorde den dagen.

7 km før mål var chippen min løs på foten. Rask løsning: Putt den i munnen! Med chip i munn, fossende mot mål, nei, faen der datt den ut. Stopp og gå tilbake å plukk opp. Ollis og felt var long gone, mistet sikkert 30 sekunder på det, 5 km før mål. Men Stamina gir ikke opp. Ved passering Ballettbakken, chip ut av munn, holdes nærme matte og "PIP", lett, dette funka. Må huske på dette i mål og.

Skivebremser er vel og bra, men det er nå vist at det er mulig å slite ut et sett med klosser på 3 timer og 37 minutter. Det er ikke til å tro hvor mange steder søla faktisk kommer til når man er eksponert lenge nok. Avleiringer på sålene inni skoa er et sted jeg ikke forventet meg. Varm dusj hos fetter Audun med påfølgende rundstykker og egg-og-bacon. Deilig.
Stikkordsliste:
02:30, mmm Go'Dag! - Det er lov å kjøre på rødt om natta når man skal rekke starten i Birken - Cola, kaffefilter og You**** - "Jeg syns jeg ser det klarner der fremme" - Naken mann smører noe på pung - Passiv oppvarming med krem - Kontrollere teten - Skramstad, lett! - vææææær så snill, XT, ikke gi deg nå! - såpeglatt i bakken - silkegjørme suger bra - nå er det kaldt og jævlig: 1t10min - 1t40min, Espen er i gang, rulla holder i ca. 30 sekunder - girtrash, mista 20 sekunder, alle foran - Ina, du er en engel! - NÅ ER DET JÆVLIG KALDT! - stoppe å ta på jakke - chip i munn - miste chip, finne chip, chip i munn - banne jevnt i 30 sekunder, presse presse - ballettbakken, ikke 87 km/t, men altfor fort - HA! der er Ollis, nå gir jeg jernet! - gå av sykkel på flatmark, gjørma sugde saften ut av beina - varm suppe, varm dusj, deilig lunch.

Bilder kommer når de kommer til meg.

Oslo Grand Prix

Ollis og jeg (med kvinner og Are) dro ned til Karl Johan og så på at Thor Hushovd knuste Lance og alle de andre i rundt 45 runder rundt Universitetskvartalet og Grand Hotel. Hadde vært fett om vi fikk plass ved gjerdet, men også bra å komme sluntrende rett før start og se på storskjerm.

Skulle jo invitert Lance og Pellizotti til en challenge i Kongsveien og, men det får bli neste gang.

Ryktene går om at Henrich ditcher Birken til fordel for å drikke ut sin vordende svoger. Det ryktes også om at Are er gira på Henrichs billett til Birken. Siste rykte er at rekorden til Are i Kongsveien (4:42) ligger tynt an ved neste testløp. Slik ligger det foreløpig an på kongsveien.com: arekon - 4:42, emedbo - 4:46, olejace - 5:00. Her er lista.

You know what it`s about!

MC SpandX - Performance

STAAAAAG

1. Er dette mulig uten at noen har testet sin nyinnkjøpte baufil/vinkelsliper mot mitt styrestag(populært kalt: øvre del av gaffelen)??? Det er vanligvis ganske trangt mellom diverse skiver og andre ting her så jeg tviler egentlig litt på at dette er et egnet sted for å teste en ny baufil.

2. Ny gaffel koster ish 3000 ifølge Sport1

3. Nypris på gaffel er i følge Espen ish 1000kr.

3. Ny sykkel koster 15000... hmmm... Kost/nytte. (Espen ødela dette argumentet med 1000kr for ny gaffel)

4. Løsninger på både problemet og mysteriet mottas med stor takk???

Crib: Tviler på at det blir sykkeltur i morgen.!!!

Grenserittet 2009

"Det har kommet ekstreme nedbørsmengder og uansett vær fram til lørdag morgen så vil det være spesielt vått i terrengpartiene. I samråd med løypesjef er det gjort endring i traseen. "
Les hele, eller skip til stikkordslista på bunnen.
Ekstreme nedbørsmengder til tross, solen skinner på kjekke gutter. Ollis, Henrich og Espen stilte til start for andre gang i Grenserittet med mål om bedre tider. Løypa skulle være litt lettere pga omlegging, og arrangørene regnet med ca. 2 minutter raskere tider på folk.
Akiko hadde tatt på seg ansvaret å kjøre og vente på testosteronsprutende karer, så vi slapp å satse på busstransport. Spurven og Kula klarte ikke å holde fingrene fra hverandre i baksetet, og måtte måle lår og legg som vanlig.
Jævlig kjipt å bli nekta oppvarming på Systembolag-strekka i Strömstad, Henrich... Her må det jobbes og seedes bedre neste år.

Starten i pulje 2 var hissig, og jeg hadde ikke én måling av puls under 90% den første halvtimen. Resten av rittet ble også preget av høy puls og å prøve å henge med i terrengpartiene (for min del). Ollis ga en god innsats i front i feltet rundt halvveis i rittet, for så å legge seg tilbake og "drikke cola og prøve å henge med". Jeg (mr. Stamina) fikk plutselig krefter FRA halvveis og ut, og preget føringene en stund. Låra låste seg opp siste bakken, så det ble litt avstand opp til Ollis i innspurten. Det var vel heller ingen som satte penger på at jeg skulle vinne en eventuell spurt...
Alt i alt, alle var meget fornøyd med innsatsen, men skulle kanskje sett bedre tider.Resultat:Ollis: 2:52:18
Espen: 2:52:35
Henrich: 3:13:57
Stikkordsliste, kronologisk, fra mitt perspektiv:
04:20 - Go'dag - mer Go'dag - Faen, pumpa! - Ah, fikk ikke varmet opp i år heller - FETTA for en start - 98% - haha, kjipern å miste kjedet så tidlig - NEI, gjørme allerede - TRASH! - 94% - kar som tryna - deilig, asfalt! - 83%, ny rekord! - prøve å henge med - 89-91%, der trives jeg - nå må det presses - ta igjen felt - opp i front - "når kommer siste terrengparti, tro?" - side om side med Ollis siste kilometerne - SCHMELL, lår krampe, nekter meg å stå i siste bakken, spurt tapt - deilig bigmac.

Grenserittet på lørdag

Grenserittet går til helga, og hele delegasjon Øst skal delta. For min del får vi se om 95% landeveistrening fortsatt gir fart i søla, eller om det er stisnapping (Ollis) som er det beste, eller den hellige kombinasjonen (Henrich) som vinner. Løypekart finnes her.

Tourmanager 2009

Tour de France nærmer seg og timesvis med sofasliting i stålende vær venter.

Siden den interne konkuransen i Team Øya og alle dets sub-domener har vært alt for dårlig i det siste foreslår jeg derfor en aldri så liten Tourmanager competition. Det er selvfølgelig gratis og dere kan melde dere på her:

http://tv2notdf09.enetpulse.com/index.php?&p=home

og reglene finner dere her:

http://tv2notdf09.enetpulse.com/index.php?&p=static&code=rules

Etter dere har satt opp et lag kan dere melde dere på en privat liga jeg har laget for oss. Den heter Team Øya Ligaen, og har passord: umami.

Let the games begin!

Det gikk bra i 10 minutter

Da var det på tide å rapportere fra årets første ritt deltagelse for min del. Sola skinte, låra var gode og camelpack og flaske full av boost.
Kula stilte til start midt i klynga i pulje 8. I løpet av den den første oppoverbaken var halve feltet passert, og fikk lagt seg i le bak nr. 2 i tet. Ved tredje sving falt første mann av, vi kan kalle han "haren", og jeg lå som nr. 2 inn i første terrengparti. Asker Cycleklubb hadde lagt opp til sure oppoverbakker, for å få opp puls og presse inn melkesyre tidlig i rittet. Men Kula presser på og holder ryggen til rytteren i tet, uten å nå maksimalt av puls. Dette lover godt, og til en tid på under 2 timer? Det er klart for andre oppoverbakke i terrengpartiet, så skjer det fatale! Det presses på pedalene, men uten motstand. KJEDEBRUDD! Med kroppen full av adrenalin og relativt høyt puls, hoppes det av sykkel og kjedekutter hentes ut av taske. Kjede hentes opp og begynner å skrus på. "Haren" sykler forbi, etterfulgt av flere fra feltet. Her tapes sekunder og minutter. I kampens hete vrir jeg feil sted på kjede, og det står ikke til å redde. Det blir brudd!

Nedbrutt, triller Kula tilbake til start etter 10 minutters sykling.

Treningsleir

For et par poster siden ble el-burgo nevnt. For de som ikke vet hvor dette er, kan jeg fortelle at det er en koselig liten landsby i hjertet av Andalucia i Spania. Den hyggelige landsbyen er derimot omkranset av onde fjellpass som suger laktat ut av låra dine. Og det var nettopp her Team Øya la grunnlaget for den sagnomsuste innsatsen på Trondheim - Oslo i 2008.

Med 12 dager i konstant oppoverbakke logget vi nesten 100 mil i Spania i fjor April. Som dere ser av bildene oppholdt vi oss i et mansion litt i utkanten av Malaga sentrum, og med svømmebasseng, soldekk og jacuzzi var det lite å si på komforten.

Denne sesongen har derimot ikke Team Øya hatt samme oppladning, noe som har gitt stygge ut slag på watt/kg verdiene. Som selvutnevnt reiseleder og sykkelsportens svar på "Charterfeber-Svein" lanserer jeg derfor herved "Team Øya Spring Camp 2010". I planleggingsfasen er det er først og frems viktig å få på plass datoer, og så velges destinasjon basert på klima ved valgt tidspunkt. I utgangspunktet snakker vi vel her om tidsrommet senfebruar til midtapril og det vil nok derfor være taktisk lurt å holde seg under 40 grader nord. Sikler litt på området rundt Toscana som Pisa, Cinque Terra osv, men frykter det kan være litt kaldt tidlig på året.

Hvordan er responsen på dette? Noen tanker om datoer og/eller lokasjon?

Vi ønsker også selvsagt å utvide reisefølget ved å invitere diverse sub-domener av Team Øya.

Idèer mottas med takk i kommentarfeltet.

En hjelpende hånd

Det er flere i Team Øya som sliter med utstyret. Kula og Spurven har smertelig fått oppleve girørets svake konstruksjon. Store deler av 2008 var preget av Pedal-chris og hans historier.

Derfor slenger jeg ut en hjelpende hånd til mr.stamina (hvor kom det navnet fra..?).
Utenfor huset mitt står det en sykkel. Den har en demper som gjerne vil bli brukt. Jeg skal ikke insinuere noe, men tror ikke den blir lei seg om den plutselig skifter eier..

Bysykkel - 37bussen : 1-0

Majoriteten av Team Øya delegasjon Øst sykler til jobb i trang shorts hver dag. Resten sverger til bysykkel og jobbantrekk.

Selv om det ikke blir mange mil (mer presist 3.2km hver vei), presses det overraskende godt - det gjelder å finne et substitutt for å plukke slite karer på kilmanjaro og daffe dekk. Her kommer 37bussen inn i bildet.

Etter å nettopp ha forlatt skjermen på jobb må det varmes godt opp med høy frekvens. Nederste oval i bildet til høyre. For de som kjenner bysykkelen er det gir 1 som gjelder. Pass på å karbe godt opp med 4 bananer etter lunsj. Viktig å ikke gå tom.

KRITISK FASE (punkt 1 i figur)
I apotekergata kommer 37bussen inn fra høyre. Den kommer hvert 5min. Treffer du ikke på den med en gang, er det bare å ligge å slure ved VG-bygget.

Når du har byttet i sikte, gi sjåføren et høfflig nikk og slipp han forbi..

Fase 2 (miderste oval): her gjelder det å krangle mye med bussen. Press deg fram og slipp han forbi. Push - push - pull. Her vil du nok merke terskel. Har du varmet godt opp går dette bra. Kos deg.

Fase 3 (øverste oval). Nå er teaser-fasen over. Her er det watt/tversnitt som gjelder. Legg deg i bukken (les kurven) og bruk lår. Gjerne gir 3 eller 4, høy frekvens på tunge gir var det en som sa en gang. 37bussen har ikke sjans..

Parker sykkelen i stativet ved collets cafe. Lett litt på bekledningen for å ungå "heizemann". Nyt blikket til de som sitter i den varme, lange røde bilen når den suser forbi 1 min etter at du kom fram.

Raumerrittet ala 1992

Spurven og kula dro på oppdagelsesferd til Hellerudsletta for å teste raumerittløypa i dagens knallvær. Litt sambandsproblemer med andre i søkkel-flokken gjorde at dagens tur ble en ren team øya tur.

Spurven hadde vært på xxl og raska med seg en billig dekkpakke. 2.2-gummi skulle tests i terrenget.

Kula hadde tatt med seg den uber-fete gps'n og hadde lastet ned og plottet inn ruta. Det tok ikke lang tid før vi hadde rota oss vekk..

20 min inn i løypa var vi i gang med myr-press og inne på uoppdaget jord. Kula inntok god gammel kengeru-stil over myrpartiene og lengtet etter panaracer 2.35 - eller snakker vi kanskje et par 2.5 nestegang? Dette var i hvert fall slik løpa ville ha vært i 1992 da terrengsykling var terrengsykling.

Spurven kombinerte dagens utflukt med kolleksjonstesting for annet lag. Er det lurt med hvit shorts i terrenget? Det ble en del leire på lår, vi får se om den blir like porno etter vask.

Skillet til kula er det ikke noe å klage på. Etter 9 timer på setet i helgen har han opparbeidet seg et magisk skille. Skulle gjerne ha meldt photoshop på dette bildet, men det er tatt rått ut fra mobil. Håper dette har brendt seg godt fast!

Nordmarka Rundt 2009

Team Øya, delegasjon Øst, stilte tilslutt med kun en mann til start i Nordmarka Rundt søndag morgen. Kula klagde nok en gang over skjøre gir-ører, mens Eppi lå legitimt hjemme og sov etter bryllupsfeiring.

Det var god stemning i pen trasee. Skille kom snikenede etter noen timer i et felt som ble slankere og slakere for hver bakke som kom. Spurven har ikke logget 100km sammenhengende i år, så 153 raske kom som en overraskelse for både nakke- og seteparti. Hvorfor har ikke gutta vært i el-burgo denne våren?!? Uholdbart. Ryktene sier at reiseleder kjøttlår har planer om et uoppdaget Italia neste vår..

Etter pressing på terskel i 4 timer viste Gjelderåsen seg fra sin gode side. Forrige gang var den ikke like vennlig.. I mål 4.36. Godkjent. Ærlig tid i hvert fall.

Kult at Zoncolan vinner forran Rye Express. Viktig at kampen spisser seg før DSSP.

Tidenes avslutning

Legg merke til at Boasson Hagens navn ikke nevnes før 15 sekunder før de er i mål...

Mairittet

Med henholdsvis 2 og 3 sykkelturer i beina, stilte Team Øya - Delegasjon Stavanger til start på Mairittet. 67km i småkupert terreng.

Start kl 10:10(en av Team Øyas medlemmer har vært på fylla og var ikke i seng før 03):
Seedet gruppe på 200 mann er allerede av gårde, mens Team Øya stiller sammen med hovedfeltet på rundt 350 mann. Mye hasardiøs rykk og napp kjøring i begynnelsen, for å skaffe de beste ryggene. Noe som ikke ble bedre med shitloads of trafikkøyer, fartsdumper og rundkjøringer de første km. Et brudd på rundt 30 mann får en liten luke, noe Team Øya bestemmer seg for å gjøre noe med. Vi inngår et sammarbeid med Team Acona og Team Byggkjøp, og kjører inn bruddet. Feltet består nå av ca 100 mann, og Team Øya legger seg bakerst i feltet for å diskutere taktikk. Chris melder at han ikke har vært under 90% de første 20 minuttene.

Da skjer det skjebnesvangret..På flatmark drar 30-40 mann i fra! Det er helt klart at noen i feltet har fått vite at alle får medalje, og derfor har tatt med kvikklunsj og appelsin, mens de har stabilisert seg på 60% av max-puls... Team Øya oppdager ikke bruddet før de har fått 20m. Og etter å ha tråklet seg ut til venstre i feltet er det plutselig 200m opp. Vi prøver å dra de inn, men innser fort at vi ikke får noe hjelp fra resten av feltet, som holder samme tempo som 1. mai-toget.

Team Øya setter legg seg nok en gang bakerst for å hvile. Team Øya - Vest har ikke kommet opp på et respektabelt watt per. kg nivå denne sesongen (enda), noe som gjør seg synlig da Chris ikke henger med over én av de få kneikene i løypa. Chris uttaler etter rittet at: "Jeg prøvde et 15min soloraid for å hente dere inn, men det var helt klart noe galt med sykkelen!" (Noe du Ole kanskje kjenner deg igjen i).

Resten av rittet bar preg av lite kjørevilje. Og Erlend kunne registrere 65% på monitoren enkelte steder i løypa. Han prøvde seg derfor på et lite rykk 2-3km fra mål, og fikk en luke. Men det undertegnede hadde glemt var at de siste 500m før mål hadde 5% stigning, og jeg ble dermed innhentet på målstreken. Chris kom i mål drøye 3 minutter etter.

Resultater Team Øya:
Erlend: 203 plass, Tid: 01:50:58, km/t: 36.22
Chris: 268 plass, Tid: 01:53:55, km/t: 35.28

Dagen sitat: "Jeg kunne ikke vente lenger!"
- Ble ropt til en i mitt felt da vi kom i mål, fra en 60år gammel fyr på terrengsykkel, som tydeligvis hadde kommet i mål for lengesiden.

Garborriket rundt

Team Acona CMG (som tydeligvis har blitt en assosiert medlemsgruppe av Team Øya), representert ved Chrib og Andreas, viste sine blide åsyn rett øst for Bryne sentrum på formiddagen lørdag 16. mai. Anledningen var Garborgriket rundt, som dette året benyttes til oppkjøring foran forsommererens store treningsmål, nemlig Nordsjørittet.

Garborgriket rundt er et MTB-ritt over nesten seks mil, med start og mål rett øst for Bryne sentrum. Løypetraseeen går en runde rundt i heiene øst for Bryne og toucher Ålgård som østligste punkt. Du må regne med å kaste bort potensiell energi tilsvarende 765 høydemetre på turen. Rittet arrangeres av Bryne Cyckleklubb og fungerer som seedingsritt både til Birken og Nordsjørittet.

Basert på fjorårets resultater i Norsjørittet var Team Acona CMG seedet i gruppe 3. Etter en halvtimes oppvarming stilte vi oss i kø 20 minutter før start, bare for å bevitne at bleikfeite førtiåringer med karbonrammer hadde et skikkelig buskerudtriks i sykkeltightsene sine, i nærheten av sine respektive anus: Da vår pulje skulle rykke framover til start hadde halve puljen stillt seg opp på begge sider av veien, og kjørte nå full glidelåsinnfletting foran oss. Relativt frustrerende å bevitne, når vi var det berømmelige k*#@håret fra å bli seedet i gruppe 2, og derfor visste at vi ville sykle raskere enn 80% av puljen.

Nu vel. Starten gikk. Strategien til undertegnede var å kjøre hardt på for å være blant de første som nådde hengebroen etter ca 10 km. En klassisk korkfelle der man risikerer å vente i minutter. Dette gikk etter planen, men kostet en del. Puls i 180 på flate partier er litt i overkant for denna karen. En annen bieffekt var at Chrib ble hektet av. Hvilket teamarbeid, dere! (Her må det inn en saksopplysning om at risikoprofilen innad i Team Acona CMG nok ikke er helt homogen. Mens undertegnede betegner seg selv som en aggressiv og sjansetagende syklist, kan Chribs nyttefunksjonen sies å være mer konkav. Ett års mer erfaring i risikostyring i åljå spiller nok inn, for ikke å snakke om mangelen på skivebremser.)

Så ventet stigningen opp mot løypas høyeste punkt. Andreas hadde gitt på enda litt til for å innhente et felt som så ut til å ligge i god hastighet, og dro greit nytte av dette et stykke. Forsøket på å få med seg folk i rulle var derimot relativt nytteløst, så tre-fire av oss vekslet på ligge i front, og vi lykktes i å ta igjen to felt før vi nådde Ålgård.

Etter passering Ålgård går løypetraseen langs den nå nedlagte Ålgårdbanen. I tre, fire kilometer sykler man i et 20-30 cm bredt og 10-20 cm dypt tråkk tett inntil svillene. På rekke og rad, uten muligheter for å kjøre forbi. I forkant av denne delen av løypa begår Andreas en klassisk førstereisfeil i det han slipper seg tilbake for å nyte en bedre lefse. Dermed havner han blant de siste i et felt bestående av ca tredve syklister, og mister feltet i det traseen går over i løs grusvei i bratt, bratt stigning.

Grunnet mangelen på medsyklister som ønsker å holde samme hastighet må de siste 20 km gjøres solo, noe som mildt sagt er suboptimalt. Tiden i mål blir 2 timer og 09 minutter. Skuffelsen er til stede, da dette bare er to minutter bedre enn "gjennomkjøringen" fire dager tidligere. En god del vind må ta en del av skylda, likeså mangelen av en sprek landveissyklist på hybriddekk til å ligge foran... Chrib når målstreken rundt 10 minutter senere. 

Siden navnet "Boasson Hagen" er nevnt i formålsparagrafen til denne bloggen må det opplyses om at Boasson Hagen d.e. i år måtte se seg slått av ei jente, og kom i mål på som ca nr 40. Løyperekorden hans på 1 t 43 min var det derimot ingen som kunne true. Respekt.

En liten epilog til slutt. Arbeisuken får en god start da resultatlistene beskues mandag morgen. Nr 220 av 1200+ deltagere er undertegnede happy med.

Er dette et forsøk på fusjon?

Som tidligere eier av Ragnhilsgate 1b H0402 har jeg en relativ tung tilknytning til Øya. Jeg har imidlertid aldri vært medlem av Team Øya. For tiden er jeg medlem av Team Acona CMG - det er i hvert fall det som står på drakten min. Og så er jeg påmeldt Nordsjørittet som Team SATS. I tillegg er jeg medlem av Hafrsfjordr Sykkelklubb. Nå er jeg forvirret.

Info om siden

Heisann folkens!
Jeg har opprettet en blogg som gjør det enklere for oss å skryte av våre bragder på sykkelsete. Her kan vi "poste" om treningsøkter, ritt, hissige løypeprofiler, Boasson Hagen, doping osv. Samtidig er det enkelt for andre å kommentere utlagte "poster".
Lykke til med både sykling og blogging fremover!!